Audun Hetland

- FOREDRAGSHOLDER - EVENTYRER - FORSKER Contact Me

LOADING
Audun Hetland
- Vil du være med å seile jorda rundt? Det er Reidar som er på telefonen. Jeg nøler. Jeg er ingen sjømann, det har jeg aldri vært. Den eneste jeg vet om havet er det jeg har sett fra dekk på danskeferga. Seilkunnskapene er det også smått med. Min ene dag som dekksgutt er av de mindre glamorøse minnene. Lite mestringsfølelse, mye oppkast og en ubeskrivelig glede ved landkjenning.
Likevel, jorda rundt? Eventyrlysten river og sliter. Men sammen med Reidar? Vi har gått på folkehøgskole sammen på Nordfjord derfor og tilbrakt mye tid sammen, så jeg er ganske sikker når jeg sier at jeg ikke liker Reidar. Og jeg vet det er gjensidig. Han liker ikke meg heller. Men det er ikke så ofte noen ringer og vil ha meg med på en jordomseiling. Ærlig talt så er dette første gangen.
- Jorda rundt sier du? - Ja. Reidar er utålmodig. Dette er et ja nei spørsmål. Jeg trekker pusten og vet jeg ikke kommer til å klare å si nei. Da er det bare et alternativ igjen.
- Ja, jeg er med, svarer jeg og kjenner allerede klumpen i magen. Heldigvis vet jeg lite om hva jeg har i vente. Hadde jeg vist det ville jeg vært livredd. Det skal bli tre svært interessante år.

Første krise
Jeg er nesten svimmel. Mye har skjedd de siste syv månedene etter at vi ble enige om å seile jorda rundt. Vi har nå blitt fire. Sigurd Tellum ble med på laget i mars. I april kjøpte vi båt. ”Sumithra” er en gammel loslitt men solid båt på 34 fot. Nå er det blitt august, og vi har vi akkurat vinka farvel til mor og far og putrer utover fjorden forbi Stavanger. Vi er på vei ut i det ukjente og inn i eventyret. Det er da det kommer.
- Samarbeidet fungerer ikke lengre! Sigurd ser på oss med en alvorlig mine. Ole kikker opp fra en tallerken med kokt makaroni. Jeg kikker på klokka. Det har gått fire timer siden vi la ut fra land, og jeg kan nesten se hjem! Det var tidlig. Ole sitter enda med åpen munn, mens kokte makaroni deiser tilbake i tallerken.
- Vi må snakke sammen fortsetter Sigurd. Reidar stikker hodet ut i luka. – Snakke om hva da? sier han og ser spørrende på Sigurd. – Om oss, og hvordan vi samarbeider.
- Det er bare å snakke, sier Ole og skyller de siste spyttvåte makaroniene på havet.
- Nei, svarer Sigurd. Vi må til land for å snakke. Vi snakker mye bedre der. Reidar kikker bort på Ole og meg. Vi har et prinsipp om bord. Den som vil gjøre noe sikrere eller bedre har alltid veto. Vi nikker tilbake.
- OK, sier Reidar og kikker på kartet. Arsvågen ligger rett her inne, vi får gå inn der.
Vi skjønner ikke før lenge etterpå hvor viktig denne praten skal bli. Vi løser ingen verdensproblemer, men blir enige om hvordan vi skal snakke sammen. Det er en forutsetning for at vi skal klare alt som kommer. Takk Sigurd.